Løvsanger er Norges kanskje vanligste fugl. Det estimerte antallet hekkende par her til lands ligger på rundt 10 millioner par.
Løvsanger er en trekkfugl, og er sommergjest hos oss fra april til september. Om vinteren holder den til i det tropiske Afrika.
Fuglen er en liten (11-12,5 cm) og nett bygd sanger med tynne, som oftest brunrosa, bein og spisst nebb. Den er svært rastøs av seg, og smetter rundt i trekroner og buskas på jakt etter insekter, som er dens hovedføde.
Karakteristiske trekk er den tydelige gulhvite øyenbrynsstripen. Oversiden er grå- til brungrønn, iblant litt lysere og klarere grønnaktig på overgumpen. Strupen og brystet er gulhvit i fargen. Fuglen mangler tydelige vingebånd. Løvsanger blir ofte forvekslet med gransanger (P. collybita), men denne har svarte eller mørkebrune bein og øredekkerene er mørkere slik at den hvite, undre øyeringhalvdelen trer fram. I tillegg er selvfølgelig sangen annerledes; Løvsanger har en myk, mild og plystrende sang i dalende strofer. Den kan lett gjenkjennes på den behagelige stemmen med myke, bøyde toner. Åpningstonene er spisse, mens sluttonene er lavere og mer dempet. De aller fleste av oss har hørt denne fuglen synge om våren og sommeren, uten egentlig å legge merke til den. Den er liksom bare en del av sommeren.
Reiret bygges på bakken eller lavt i tuer. Det er overbygd og foret med fjær. Hekkingen foregår hvor som helst der det vokser trær eller høyere busker. Man finner løvsangeren i fjellbjørkeskog, vierbeltet, i all slags skogsterreng samt i frodige parker og hager.
