Bokfink er en 15 cm lang fugl i finkefamilien, og er en av Norges aller mest tallrike fuglearter. Den fortrekker noe mer åpnere skog, og søker ofte etter føde på bakken.
Fuglen er på størrelse med en gråspurv, men er noe slankere og har lengre stjert. Hannen har blågrå hette og nakke, kastanjebrun rygg og rødbrun underside. Hetten er noe mørkere i fargen under høst og vinter. Hunnen og ungfuglene har grågrønn overside med svak bruntone. Undersiden er beige-gråhvit. Hos begge kjønn er vingene nesten sorte med to tydelig markerte hvite vingebånd, og overgumpen er grønn. Bokfink lander ofte med noen litt flagrende bevegelser, noe som gjør at det hvite mønsteret på vingene og stjerten vises godt.
Bokfinken hekker over det meste av Europa og vestover til Vest-Sibir, samt sør for Kanariøyene og Nord-Afrika til Iran. På våre breddegrader er fuglen som sommergjest å regne (mars-oktober) og overvintrer fra Danmark til Frankrike, selv om enkelte individer ikke trekker lengre enn til Sør-Norge dersom vinteren er spesielt mild. Arten har økt sin utbredelse i de nordlige landsdelene i de siste hundre år. Føden består mest av små virvelløse dyr og deres larver, men den sper på kostholdet med frø og knopper.
Hannen har en kraftig og meget karakteristisk sang. Et rikt repertoar og stor sangvilje gjør arten til en av de mest hørte i våre skoger.
Hekkingen foregår i april-juni og det kunstferdige reiret bygges i greinkløfter og kamufleres på utsiden med lav og mose. Hunnen legger normalt 4-5 egg som klekker etter ca 10-16 dager. Ungene er flyvedyktige etter omtrent 18 dager, men mates av begge foreldrene også etter at de har forlatt redet.
