Med en vekt pÄ 80-130 gram er grÄtrost en av vÄre stÞrste trostefugler, og ogsÄ den vanligste. Fuglen har en lengde pÄ 22-27 cm og et vingespenn pÄ opptil 40 cm.

Den har en forholdsvis lang stjert og er askegrÄ pÄ oversiden av hodet, nakken, overgumpen og pÄ kroppssidene. Rygg og nakke er kastanjebrun. KjÞnnene er svÊrt like. GrÄtrost kan kjennes igjen i flukten pÄ den lysegrÄ overgumpen, hvite vingeundersider, samt pÄ den noe flaksende, kort buede fluktbanen. Undersiden er kraftig flekket, og fuglens bryst har en rustgul fargetone.

I motsetning til sin slektning svarttrosten, er grĂ„trost ingen talentfull sanger. Lokkelyden er et knirkende giih etterfulgt av tjatrende serier av sjakk-sjakk-sjakk. Sangen er enkel og bestĂ„r av noen tjatrende toner uten klar struktur etterfulgt av korte pauser mellom seriene. Fuglen er meget aggressiv mot krĂ„ker og skjĂŠrer, og jager dem avgĂ„rde med tjatrende, hissige lydramser. GrĂ„trost er ogsĂ„ kjent for Ă„ styrtbombe dyr, mennesker og andre ting de anser som truende, som f.eks. mĂžrke biler,  med skitt.

GrĂ„trost er en veldig hardfĂžr art, men trekker sĂžrover i Norge under vinterhalvĂ„ret pĂ„ leting etter mat som rognebĂŠr, nedfallsfrukt etc., da gjerne i store flokker. Mange kan overvintre langs kysten helt nord til Troms. Om sommeren bestĂ„r fĂžden av meitemark og insekter. Fuglen er uredd, og leter gjerne etter meitemark pĂ„ gressplener i nĂŠrheten av mennesker. 

Fuglen hekker ofte i smÄ kolonier som beskyttelse mot krÄkefugler. Reiret plasseres i en greinklÞft noksÄ hÞyt oppe i et tre, busker, fjellavsatser, bygninger og liknende, og bestÄr av tÞrre kvister. Hunnen legger 5-6 grÄgrÞnne egg med rÞdbrune flekker, som klekkes etter ca. 14 dager. Ungene forlater reiret nÄr de er ca. 15 dager gamle.

GrÄtrost har pÄ senere tid blitt en mer vanlig hekkefugl i byer og tettbebyggelse pÄ Østlandet. I SÞr-Norge kan den fÄ to kull per Är.