Pilfink er en ca. 14 cm lang spurvefugl med et vingespenn på omtrent 21 cm. Med sine 24 gram er fuglen mindre og nettere enn sin nære slektning gråspurven (P. d. domesticus). Arten er spesiell i og med at det ikke forekommer noen forskjeller i fjærdrakt mellom kjønnene.

Både hunnen og hannen har svartstreket brun rygg, tydelig hvitt vingebånd, samt svart smekkeparti og nebb. Undersiden er skittengrå. I det hele tatt er fuglen til forveksling lik gråspurv, hadde det ikke vært for den fullstendig vinrøde issen, den kritthvite hodesiden med en stor svart kinnflekk, og det skarpere avgrensede smekkepartiet.

Pilfink hekker dels i skogområder (jfr. det danske artsnavnet) i nærheten av jordbrukslandskap, dels nær menneskelige bosetninger, dvs. i hus og hager. Reiret bygges vanligvis i hule trær, men fuglen kan også hekke i fuglekasser og i ubrukte skjærereir. Hunnen legger 4-6 gråbrune og spraglete egg som ruges av begge foreldrene i ca. 14 dager før de klekker. Ungene forlater reiret etter 15-20 dager. Det er ikke uvanlig at pilfinken under gode somre kan ha to eller flere kull med unger.

Føden består hovedsakelig av frø, men insekter, tusenbein og ulike edderkopper utgjør hovedføden under hekketiden.

Pilfink er naturlig hjemmehørende på den nordlige halvkule og i det sørøstlige Asia. Arten er innført i Nord-Amerika og Australia. Her hos oss i Norge er den som standfugl å regne og er vanlig på Østlandet, langs kysten av Sør- og Sørvestlandet, samt på Nordvestlandet nordover til Trøndelag. På Østlandet er pilfinken mer vanlig og tallrik enn gråspurven.

Fuglen har ingen egentlig sang, men typisk er likevel en nokså nasal og tostavet "tsjovitt" med en munter tone. Ellers tjatrer den på lik linje med gråspurven, dog i en noe lysere tone.