Gulspurv er en liten fugleart i buskspurvfamilien, og er med sine 12-17 cm litt større enn gråspurv. Fuglen veier omtrent 30 gram og har et vingespenn på 23-30 cm.

Fuglen er en nokså stor og langstjertet art med rødbrun overgump og generelt gult innslag i fjærdrakten. Ryggen er olivenbrun og tydelig svartflekket. Nebbet er blågrått og forholdsvis lite. Den har mye hvitt på stjertsidene, noe som tydelig ses i flukt.

Kjønnene er ulike. Hannen har et umiskjennelig klargult hode med kun noen enkle sorte tegninger på isse- og hodesidene. Undersiden er gul med innslag av olivenbrunt, og  brystet er rødbrunt. Kroppssidene er har rødbrune streker. Hunnen på sin side har en grågrønn, streket isse med en lite gul flekk i panneregionen. Undersiden er blekere gul med gråsvart streking på brystet og kroppssidene.

Gulspurv hekker som regel i kulturlandskap; i busker, skogbryn, hogsfelt, på strandenger og heimark. Reiret plasseres på eller nær bakken og består av gress fôret med fine strå og hår. Hunnen legger 3-5 gråhvite egg med brune og svarte snirkler som hun ruger i ca. 14 dager før de klekker. Ungene forlater reiret når de er blitt flyvedyktige, normalt etter 12-13 dager.

Føden består hovedsakelig av frø, men den spiser også endel insekter. 

Gulspurv er en overveiende standfugl, men mange norske gulspurver trekker sørover til nordsjølandene i september eller oktober for å returnere i april måned.

Siden 1960-tallet har gulspurv dessverre avtatt i antall, noe som settes i sammenheng med økende utslipp av miljøgifter. På bakgrunn av dette, ble fuglen plassert på Artdatabankens rødliste i 2015 med kategorien Nær truet (NT).