Gråhegre er ca 1 meter høy vadefugl med lange bein, spisst nebb og et vingespenn på hele 175 cm.

Fuglen er meget stor og kraftig. grå på oversiden og gråhvit under. Pannen, midten av issen og hodesidene er hvite. Fra øyet og bakover løper det en sort stripe som ender i en lang, smal nakketopp. Den lange halsen har grå sider, mens framhalsen er hvit med sorte, skråstilte lengdestreker. Nebbet er langt, kraftig og grågult, men blir oransje under hekketiden. Kjønnene er like.

Gråhegre finner føde ved sjø- og elvebredder hvor den urørlig vokter på byttet, som oftest fisk, men også vannlevende insekter, amfibier og andre smådyr. Man ser den ofte rastende på ett bein i langgrunne vann. Arten er meget hardfør, og har som voksne få naturlige fiender grunnet sin store størrelse.

Fuglen hekker som regel i kolonier i skogholt ved innsjøer og havbukter med brakkvann med innslag av store trær. Samme reir brukes i flere sesonger og består av kvister og annet egnet plantemateriale. Hunnen legger som regel 3-4, matte, blågrønne egg (60x43 mm) med to dagers intervaller. Begge foreldrene ruger eggene i opptil 25 dager. Ungene er flyvedyktige etter omtrent 8 uker.

Fuglens lyder (sang) høres oftest i skumringen, og da fra flygende fugler på vei til nattekvist. Den vanligste lyden er et hest kraksende kah-æhrk. Ved hekkekolonien høres rekker med bankende og kraksende lyder. Noen sangfugl er den definitivt ikke.

Gråhegre har en palearktisk utbredelse over store deler av Europa og Asia, men finnes også bl.a. i Storbritannia, Spania, Frankrike, Kanariøyene, Italia, Afrika, India, Iran, Irak og Myanmar. Fuglen er som regel for standfugl å regne, men fugler fra nordligere deler av Europa trekker sørover til Sør-Europa eller sørlige Afrika om vinteren.