Bjørkefink er en 14-16 cm lang fugleart i finkefamilien med en vekt på mellom 17-30 gram. Den har samme størrelse og form som bokfink (F. coelebs).

I sommerdrakt har hannen glinsende blåsvart hode, nakke, skuldrer og rygg. Strupe, bryst og smådekkere er ensfarget rustgule. Vingene er svarte med enkelte lyse striper og bånd. Overgumpen og undersiden er hvit, mens nebbet er svart. I vinterdrakt har hannen et mer flekkete og slitt utseende med rustbeige bremmer og halmgult nebb.

Hunnen er i både sommer- og vinterdrakt mørkt gråbrun på issen, ryggen, og nakken, mens hodesidene er lysere beige-gråhvite. Nebbet er gult.

Bjørkefink tilhører de av fuglene som ikke myter fram sin sommerdrakt. I stedet er det vinterdrakten som slites ned. Jo nærmere tiden kommer for hekking, desto mer har den slitt fram sin endelige sommerdrakt. Når den ankommer hekkeområdene i mars-mai, er den eldre vinterdrakten slitt helt ned.

Fuglen hekker i barskogbeltet i Nord-Europa, samt i fjellbjørkeskogen i Fennoskandia. Reiret plasseres i greinkløfter i både løv- og bartrær (ofte i bjørk) og består av gress og mose fôret med hår, myrull og dun. Utsiden kamufleres ofte med ulike laver. Hunnen legger 5-7 lyseblå egg med mørke flekker som ruges i ca. 12 dager. Ungene er flygedyktige etter omtrent 18 dager.

Føden består for det meste av frø, men om sommeren også av ulike insekter. Bjørkefink er en trekk- og streiffugl som i vintermånedene kan opptre i svært store flokker, ofte i følge med bokfink. Overvintringen foregår hovedsakelig i Mellom- og Sør-Europa, men i milde vintre er den å finne i stor skala også i søndre deler av Skandinavia. I Norge er den ikke uvanlig på fuglebrett på vårvinteren. Norske fugler overvintrer fra Sør-Skandinavia til nordlige deler av Italia.

Bjørkefinken har en svært karakteristisk lokkelyd som best kan beskrives som et høylytt, nasalt, kvekkende tææhp som kan høres bÃ¥de i flukt og hos sittende fugl.