Knoppsvane er en svært stor fugleart i andefamilien. Voksne individer kan veie alt fra 9-14 kg og ha et vingespenn på mellom 200 og 240 cm. Dette gjør arten til en av verdens tyngste flygende fugler.

Fuglen er veldig lett å kjenne igjen på sin hvite fjærdrakt, svært lange hals og lille hode. Nebbet er grovt og oransjefarget med en umiskjennelig, framtredende svart knøl i pannen. Svømmende fugler holder halsen enten strak eller mer bøyd i en S-form. Beina og føttene er svarte. Kjønnene er svært like, men hannen er typisk større og kraftigere enn hunnen, og har en større nebbknøl, spesielt i hekketiden.

I motsetning til sin nære slektning sangsvanen, er knoppsvane nærmest stum (jfr. artens engelske navn), men de fleste av oss har vel opplevd å bli frest til av en irritert svane dersom man har kommet litt for nære. Trusselstillingen er som regel en oppvisning bestående av reiste vinger over hodet, og med hodet og halsen senket ned mot ryggen. Fuglen er også kjent for å kunne snappe etter buksebein og bite utstrakte fingre og hender, men utgjør ingen direkte trussel. Et karaktertrekk ved arten er den hvinende lyden som høres ved hvert vingeslag i flukt.

Knoppsvane hekker i vill tilstand i Nord- og Mellom-Europa, samt i store deler av Asia. Opprinnelig er den hjemmehørende på steppeområdene i Asia, men ble sannsynligvis innført til Vest-Europa på 1600- og 1700-tallet. Hekkingen foregår i innsjøer med takrørbelte, samt langs kysten. Reiret er en stor ansamling av takrør og andre plantedeler, men også av tang dersom reiret ligger ved havet. 

Hunnen legger mellom 4 og 10 hvite egg som som hun ruger i 36 dager. Ungene er flygedyktige etter ca. 150 dager. De er lyst gråbrune med svart nebb og anlegger hvit drakt i løpet av 1. sommer eller 2. høst. En sjelden variant av knoppsvane klekkes hvite, såkalt polsk svane. Foreldrene kan opptre svært aggressivt for å beskytte ungene mot andre svaner og potensielle predatorer. 

I Norge hekker knoppsvane hovedsakelig på Østlandet, Sørlandet og Hordaland, men finnes også nord til Vesterålen. Hos oss er knoppsvane som standfugl å regne, og påtreffes ofte ved kysten, ofte i nærheten av mennesker, da den ikke er en spesielt sky fugl.