Gravand er en ca 60 cm lang, gåseliknende and med et vingespenn på mellom 100 og 120 cm og en fargerik fjærdrakt.
Fuglen har en nokså kraftig kropp med ganske lang hals, hode og bein. Vingene er spisse og svakt bøyde i vanlig flukt. Den akselererer med dype vingeslag.
Begge kjønn har hvit kropp med mørkegrønt hode med rødt nebb. På tvers over brystet løper et rødbrunt felt, mens skuldrene og vingefjærene er svarte. Det samme gjelder stjerttippen samt midten av buken.
Hannen har et skarpt rødt nebb med panneknøl, som er spesielt tydelig under hekketiden, og er noe større enn hunnen. Hun har ofte blekere nebb med kun en liten panneknøl. De rødbrune og svarte tegningene på bryst og buken er smalere og ikke så markerte. Både hannen og hunnen er like i fjærdrakt hele året. Juvenile individer har hvitaktig ansikt, hake, strupe og framhals. Issen og bakhalsen er brungrå. Ungfuglene mangler også det rødbrune brystfeltet og den svarte buktegningen.
Gravand hekker i åpne landskap langs kyster, sjøer og elver i nordvestlige deler av Europa og deler av Sentral-Asia. I Norge finner vi den langs kysten og kystnære ferskvannsforekomster nord til Finnmark. Reiret legges enten i et utgravd reirhull eller under beskyttende vegetasjon og steinblokker, men også i menneskeskapte konstruksjoner som f.eks. båtnaust. Reirhullene ligger ofte i enden av en meterlang gang gravd ut i jord eller sand.
Hunnen legger mellom 10-12 hvite, blanke egg i mai-juni som ruges i omtrent 30 dager. Ungene er flyvedyktige etter ca. 45-50 døgn. Etter klekking tar ungene seg ned til nærmeste vann, hvor de voktes av begge foreldrene.
Føden består av snegler og andre bunndyr den filtrerer ut av mudderet i gruntvannsområder som strandenger, men kan også proviantere i åkrer.
Gravand er en kortdistansetrekker og vervintrer langs kysten av Vest-Europa. Den norske hekkebestanden anslås til 2000-5000 par.
