Grågås er en opptil 84 cm lang andefugl med et vingespenn på mellom 150 og 168 cm. Den veier normalt rundt 3-4 kg.

Fuglen er stor, med grov, tjukk hals og et noksÃ¥ stort hode. Nominatarten A. a. anser er synonym med den vestlige varianten vi har i Norge,  og har oransje nebb. Fjærdrakten er ganske ensfarget og mangler tydelige kontraster. Oversiden er spraglete brungrÃ¥ og mørkere enn undersiden, og undergumpen er hvitaktig. Beina er matt rosa.  Vingene er noksÃ¥ brede, og fuglen har en tung flukt hvor den lyst askegrÃ¥ fremre vingeoversiden kontrasterer skarpt mot  mørkere bakkanten av vingen. Begge kjønn er like, men hannen er typisk noe større og tyngre enn hunnen.

Underarten rubirostris er hovedsakelig utbredt i Sibir og er mer unison i størrelsen mellom kjønnene.  Denne østlige varianten skiller seg fra den vestlige gjennom Ã¥ ha en noe blekere fjærdrakt rosaaktig nebb, samt bredere, lyse fjærbremmer.

Grågås er vegetarianere, og føden består følgelig av gress, røtter, blader, frø, stengler, frukt og andre plantedeler. Arten foretrekker åpne og vannrike habitat, ofte omgitt av frodig kantvegetasjon.

Fuglen hekker hovedsakelig i våtmarksområder, fra grunne takrørsjøer og tjern til holmer og små øyer i sjøer eller langs kysten. Hekkingen finner sted i mars-april. Hunnen bygger et grunt reir av strå og gress direkte på bakken, hvor hun legger 4-6 egg med ett døgns intervall som ruges i omtrent 28 dager av hunnen alene. Ungene forlater reiret kort tid etter klekking og blir flyvedyktige etter 50-60 dager. Familien holder sammen fram til vinteren.

Grågås er hovedsakelig en trekkfugl, og kommer til Norge i perioden mars-mai, for deretter å trekke sørover til overvintringsområdene i Nederland og Spania i slutten av september. Den norske bestanden er beregnet til å være på 7000-10000 hekkende par. Som art er fuglen utbredt over store deler av Europa og Sentral-Asia.

Grågås er stamformen til de fleste typene av europeiske tamgjess.