Kongeørn er en art i haukefamilien og er vår nest største rovfugl etter havørn. Fuglen kan veie over 6.5 kg og kan et vingespenn på over 2.25 meter.

Fuglen er en meget stor, langvinget ørn med en kroppslengde på mellom 80-93 cm., og en karakteristisk lang stjert. Den voksne fuglen har mørkebrun fjærdrakt med typisk gyllengul isse og nakke. Det karakteristiske, kraftfulle nebbet er sort ytterst og gult ved basis. Beina er fjærkledde nesten helt ned til de kraftige, blekgule føttene med sorte, store klør. Den indre og bakre kloen er omtrent 5 cm lange. Hunnen er typisk en god del tyngre og større enn hannen

Vinge- og stjertfjærene er grå innerst og har 3-5 mørke tverrbånd og brede sorte spisser. Ungfugler har store, hvite felt mist på vingen. Håndsvingfjær og ytre armsvingfjær har hvit basis. Silhuetten er typisk ved at vingene er avsmalnende inn mot kroppen. Når fuglen kretser på oppadgående vinder,, er ofte vingene hevet i en grunn V. Flukten er kraftfull og består som regel av 6-7 dype, langsomme vingeslag avløst av et par sekunders glideflukt.

Kongeørn hekker i fjelltrakter og høyereliggende skoger fra Agder til Øst-Finnmark. Reiret er veldig stort, består hovedsakelig av greiner og plasseres på fjellhyller eller i store furutrær. Reirene benyttes i årevis dersom ørneparet ikke blir forstyrret. Hunnen legger som regel 2-3 skittenhvite egg med mørke flekker i mars-april. Begge kjønn ruger eggene i ca. 43 dager før de klekkes, men hunnen står for mesteparten av arbeidet. Ungene forlater reiret etter ca. 10 uker.

Fuglen er en allsidig jeger. Føden består av pattedyr som hare, ekorn og andre gnagere, men også rev, reinkalver og lam inngår i dietten.

Globalt sett er bestanden av kongeørn å anse som livskraftig etter at fuglen ble fredet. I Norge ble kongeørn totalfredet i 1968 etter at bestanden hadde gått kraftig ned. I dag teller den norske bestanden mellom 1224 og 1545 par (2013).