Gråfluesnapper er en slank, nokså liten, gråbrun spurvefugl. Med en lengde på mellom 13 og 15 cm, er den på størrelse med en kjøttmeis.

Hodet er ganske stort, og har en avrundet isse om man ser fuglen i profil. Nebbet er mørkt, langt og ganske kraftig. Stjert og vinger er nokså lange. Oversiden av fuglen er gråbrun, mens undersiden er skittenhvit og umønstret, med unntak av smal, mørk lengdestreking på brystet, strupesidene, pannen og issen. Det er dette som er årsaken til det latinske artsepitetet (se under). Fuglen har svarte, korte bein, og mørke øyne med en diffus, hvit øyering. Kjønnene er like, og svært vanskelig å skille i felt. Fuglen sitter ganske oppreist og vipper med stjerten, mens den holder utkikk etter flygende insekter.

Gråfluesnapper er en langdistansetrekker, og er på våre breddegrader hovedsakelig en sommergjest mellom mai til september. Overvintring foregår i tropisk Afrika. Fuglen holder til i skogkanter, lysninger, parker og hager.

Reiret plasseres på en eller annen form for hylle eller avsats eller opp mot en trestamme, og består av plantemateriale som holdes sammen av spindelvev og fôres med hår og fjær. Hunnen legger her typisk 4-5, blekt blålige egg med rødbrune flekker. De ruges av begge foreldrene, men hovedsakelig av hunnen, i 12–14 dager. Ungene forlater reiret når de er mellom 12-15 dager gamle.

Gråfluesnapper er utbredt i Europa, østover til Sentral-Asia og sørover til Nord-Afrika. I Norge er den en vanlig hekkefugl over det meste av landet, men er mer fåtallig i Nord-Norge. Den norske bestanden anses å være på oppimot 600 000 par, så fuglen er svært vanlig her til lands.