Rynkerose er en opptil 2 meter høy busk meg grove skudd tett besatt av ulikt store, rette torner med filthår ved basis. Arten utvikler rotskudd, noe som fører til tette kratt med mange ungskudd i ytterkantene. Bladene er sammensatte med 5-7 brede, tykke, rynkete småblad. Småbladene er glatte på oversiden og tett hårete på undersiden.

Planten er naturlig hjemmehørende i Japan og Kina, og ble introdusert til Europa like før år 1800. Den er fremdeles en populær hageplante og har blitt utplantet i parker, rundt pakeringsplasser samt industrianlegg. 

Rynkerose blomstrer i juni til august med vanligvis store mørkefiolette, enkle blomster (40-70 mm), men rosa og hvite varianter forekommer også. Blomstene sitter 1-3 stk. sammen på filthårete, noe bøyde skaft. Frukten er en 2-3 cm tomatliknende, noe flattrykt, glatt nype.

Planten utvikler rikelig med frukter, noe som bidrar til at arten spres lokalt ved at de spises av fugl, men nypene kan også fraktes over lange avstander med havstrømmer, samt ved rotskudd, som nevnt tidligere. Løsrevne deler av stengler og røtter kan også vokse opp til nye individer, så arten er blitt en internasjonal problemart, og anses som én av de 100 verste skadegjørere i Europa ved at den trenger unna stedegen vegetasjon.

Rynkerose er en lyskrevende art og vokser i lysninger i skog, på strandenger ovenfor tangbeltet, på ustabil sandjord og på strandberg. Den tåler saltpåvirkning godt. Utenom strender finner vi arten i veiskråninger, på jernbanevoller og i ulike typer skrotmark.

I Norge er den blitt et stort og alvorlig problem langs kysten av Østlandet og i Agder, hvor den danner ugjennomtrengelige tornekratt, og dermed fortrenger annen vegetasjon. Flere steder har det vært behov for bekjempelse, noe som kan gjøres kjemisk eller ved kontinuerlig nedkutting og oppgraving av hele bestander. 

Rynkerose er kanskje en vakker plante å se på, men har i Artsdatabankens svarteliste blitt tilegnet kategorien Høy risiko.