Tranehals er en svært variabel, lav til middels høy (5-50 cm), håret, ett- til toårig plante. Stilkene er som oftest liggende eller krypende. Bladene er parbladete med dype og tette parflikete småblad.

Planten blomstrer fra mai-september med rosa, 5-tallige, som oftest zygomorfe (énsymmetriske) blomster (7-18 mm) med brunaktige støtteblad i åpne skjermer på opptil 12 individuelle blomster. De to øverste kronbladene er typisk litt større enn de tre andre, og har ofte en svart flekk ved basis. Blomstene har en nokså vond lukt. Slekten Erodium skiller seg fra fra den store storkenebbslekten (Geranium) ved at kronbladene er spisse, og ikke innskårne.

Frukten består av fem delfrukter som hver inneholder ett frø, noe som er vanlig hos artene i storkenebbfamilien. Men, mens f.eks. engstorkenebb slynger frøene avgårde, foregår frøspredningen til tranehals ved at delfruktene fester seg i pelsen til dyr, eller rett og slett bare faller ned på bakken. Og det er her tranehalsslekten virkelig skiller seg ut. Særegent for planteslekten er at delfruktene har et langt spiralformet fruktnebb som beveger seg ved hjelp av såkalte hygroskopiske bevegelser. Dette vedhenget strekker seg ut eller ruller seg sammen etter luftfuktigheten, og siden det er belagt med bakoverrettede hår, fører det frøet ned i jorda.

Tranehals vokser på tørr, næringsrik sandjord, og er å finne i gressheier, åker, hager, berggrunn, veikanter og ruderatmark. Planten er nokså vanlig på Østlandet, men finnes spredt nord til Finnmark.