Blåmarimjelle er en ettårig, håret, opprett, rikt forgreinet art i snylterotfamilien med en høyde på mellom 15 og 50 cm. Bladene er motsatte, smale, lansettformede til ovalt hjerteformede og noe hårete.
Planten blomstrer i juni-august med lett gjenkjennelige, sterkt gule, uregelmessige blomster (15-20 mm) som sitter samlet i et énsidig aks. Et iøyenfallende trekk ved denne arten er dog de sterkt blåfiolette støttebladene som gjør at arten neppe kan forveksles med andre arter i marimjelleslekten. Etter blomstringen blir støttebladene grønne.
Blåmarimjelle finnes naturlig i Sverige og lenger sør og øst i Europa, men har funnet veien til våre breddegrader i forbindelse med tømmerimport, og er som regel å finne på ruderatmark, gamle industritomter, jernbanevoller og veikanter, men vokser ellers naturlig på næringsrik moldjord i skoger, lunder, enger og bryn. Arten er også tidligere blitt plantet i hager, og det er rapportert en viss spredning fra slik bruk. Arten er altså innført til Norge, og er derfor å anse som uønsket i norsk natur, men utgjør ingen direkte trussel mot det norske artsmangfoldet per dags dato.
Men, det er ingen tvil om at blåmarimjelle er en flott, annerledes og fargesterk plante selv om den er uønsket...
