Hvit jonsokblom er en ett- eller toårig, opprett, 35-100 cm høy plante med korthåret stengel med kjertelhår øverst og få greiner. Bladene er 3-10 cm lange, smalt eggrunde i formen,  og har tydelige nerver.

Planten blomstrer i juni-september med store, hvite blomster i åpne blomsterstander med få blomster. Blomstene er duftende og åpner seg som regel først om kvelden, da planten i hovedsak pollineres av nattinsekter, da særlig nattsvermere. Hvit jonsokblom er særbu, dvs. at det er egne hunn- og hannplanter.

Blomsterbegeret er mellom 30-50 mm langt, smalt hos hannblomstene, oppblåst hos hunnblomstene, med tenner på rundt 8 mm. Hannblomstenes beger har 10 nerver, mens hunnblomstene har 20 nerver. Kronbladene har 3-6 brede fliker og tydelig bikrone. Frukten er en kapsel med 10 opprette tenner.

Hvit jonsokblom (S. latifolia) er utbredt over store deler av Europa, vestlige deler av Asia og Nord-Afrika. I Norge regnes planten for å være innført, da i form av underarten S. latifolia subsp. alba. Den vokser på sandholdig, næringsrik kulturjord, og vi finner den i åkrer og veikanter, på strand- og gressvoller, samt på ruderatmark. Den er nokså vanlig i lavlandet i Sør-Norge, men vokser spredt nord til Finnmark.