Tyrihjelm er en 80-200 cm høy plante med grov jordstengel som betår av strenger som danner et gitter. De grunnstilte, håndflikete bladene (20- 50 cm) har 5-7 brede fliker som ikke når helt ned til basis.
Planten blomstrer i juli-august med grålig blåfiolette blomster, sjeldent gule eller blekrosa, samlet i en 10-50 cm lang blomsterklase. Blomstene er zygomorfe og har fem kronbladliknende begerblad hvorav det bakre er formet som en hjelm. To kronblader er skjult i hjelmen. Hjelmen er minst dobbelt så høy som den er bred. Blomstene bestøves av humler som søker nektar i de to krøllete nektariene oppunder hjelmen. Frukten er en belgkapsel på 11-17 mm med ca. 3 mm store, mørkebrune frø.
Tyrihjelm er en meget giftig plante, da særlig rota. Den inneholder alkaloidene lappaconitin, septentrionalin og cynococtin som er noen av de sterkeste plantegifter man kjenner til. Den ble tidligere brukt som middel mot skadeinsekter, derav det gamle norske navnet lushatt. Ved inntak fører den til kramper, lammelser og i verste fall døden.
Planten er nokså vanlig på fuktig, næringsrik jord i høgstaudeenger, fjellbjørkeskog, granskog, bekkekløfter og rasmark. Tyrihjelm finnes nord til Nordland, men mangler helt på Sør- og Vestlandet.
