Mellomlusern er en middels høy, flerårig urt som er opprett til utoverliggende. Bladene er trekoplede, og småbladene er ovale til linjeformede med tenner i spissen. Akselbladene er lansettformede, helrandete eller tannete nær spissen.


Planten er en hybrid mellom blålusern (Medicago sativa sativa) og gull-lusern (Medicago sativa falcata). Tidligere anså man at blålusern og gull-lusern var to ulike arter, men i dag mener man at de utgjør to underarter av samme art, Medicago sativa. Hovedunderarten blålusern (ssp. sativa) har blå til fiolette blomster, mens gull-lusern (ssp. falcata), som navnet tilsier, har gule blomster.

Mellomlusern (x varia) er samlenavnet på alle de mellomformer (hybrider) som oppstår når de to underartene vokser sammen.

Blomstringen foregår fra juli til september, og blomstene sitter samlet i korte klaser. På grunn av hybridiseringen, har mellomlusern svært varierende blomsterfarge. Belgen er mer eller mindre spiralformet, derav slektsnavnet sneglebelg på norsk, med 1-3 vindinger og åpning i midten

Planten vokser på grasmark, da gjerne på kalkrik grunn. Blålusern blir ofte dyrket som fôrplante, da under navnet alfalfa. Lusern finnes spredt nord til Trøndelag, men er ikke en vanlig plante i Norge.